Balanse og koordinasjon
Undersøkelse av balanse
Balansen undersøkes i sittende stilling, stående stilling og ved gange. Det er ofte en sammenheng mellom graden av ubalanse og alvoret i den underliggende sykdommen:
Uttalt falltendens er mest alvorlig, og kan manifestere seg gjennom at pasienten ikke klarer å sitte uten støtte eller ikke klarer å stå på bena.
Lettere ustøhet er mer typisk for de perifere, vestibulære sykdommene, som for eksempel vestibularisnevritt. Pasienten vil ofte ha en tendens til å gå eller falle mot den syke (paretiske) siden i akuttfasen. Pasienten kan være svært kvalm og brekke seg ved forsøk på å sette seg opp. Likevel vil pasienten, etter et forsøk eller to, vanligvis klare å stå på bena uten støtte (eventuelt litt bredbent) med øynene lukket. Pasienter med BPPV vil oftest klare å gå uten støtte hvis man lar dem sitte oppreist noen minutter i ro først.
Også hos pasienter med episodiske eller kroniske vestibulære sykdommer er balanseundersøkelsen viktig. Rene perifere, vestibulære sykdommer gir vanligvis mindre uttalt ustøhet enn sentrale eller funksjonelle tilstander. Ved å gjøre disse undersøkelsene rutinemessig på pasienter med svimmelhet og ustøhet, vil du etter hvert få god erfaring i å skille ulike typer balanseproblem fra hverandre.
Gange på linje (tå-hæl-gange)
Be pasienten tenke seg en linje på gulvet uten å se på linjen. Be pasienten om å gå på linjen med så korte skritt som mulig, slik at hælen plasseres helt inntil stortåen for hvert skritt. Be pasienten om å se rett fram under denne øvelsen.
Rombergs prøve
Be pasienten om å stå i ro med bena helt samlet og armene ned langs siden og blikket rett fremover. Be deretter pasienten om å lukke øynene, samtidig som du står klar til å støtte pasienten og forhindre fall. Uttalt ustøhet og falltendens med lukkede øyne kan være et tegn på proprioseptiv svikt, for eksempel ved sykdommer i bakstrengene av ryggmargen.
Skjerpet Romberg
Denne utføres som Rombergs prøve, men pasienten står med føttene på linje (tå mot hæl). Dette er en vanskelig test.
Koordinasjon
Lillehjernens funksjon kan undersøkes ved å observere tempo og presisjon i ekstremitetene. Presisjon kan undersøkes med finger-nese- og kne-hælprøve. Tempo, særlig hurtig alternerende bevegelser (diadokokinesi), kan undersøkes ved å be pasienten om å utføre raske pronasjons- og supinasjonsbevegelser med hendene. En spesielt relevant undersøkelse ved svimmelhet er okulær følgetest, der pasienten skal følge et objekt i jevn bevegelse med øynene. Undersøkeren beveger fingeren langsomt fra side til side foran pasientens øyne. Svært hakkete bevegelser kan ses ved degenerative tilstander eller skader i lillehjernen.