Alternobar vertigo
ICD-10: Andre spesifiserte virkninger av lufttrykk og vanntrykk (T70.8)
ICD-11: Other specified effects of air pressure or water pressure (NF04.Y)
Forekomst: Svært vanlig blant dykkere. Livstidsprevalens 30 – 40 % blant yrkesdykkere. Også vanlig blant jagerflygere (10 – 30 %). Forekomst blant sivile piloter og flypassasjerer er antakelig lavere.
Etiologi: Hurtig trykkfall ved dykking (oftest) eller flyging.
Patogenese: Antatt å skyldes asymmetrisk trykkutligning til mellomøret med påvirkning av det indre øret.
Anamnese: Kortvarig vertigo som er av rotatorisk karakter (oftest) og oppstår under oppstigning (oftest) fra dykk. Symptomene er ikke til stede etter avsluttet dykk.
Kliniske funn: Oftest ingen. Rutineundersøkelse inkluderer otoskopi og kliniske vestibulære prøver.
Supplerende undersøkelser: Oftest normale funn. Tilleggsundersøkelser er oftest unødvendige ved typisk klinikk.
Diagnose: På bakgrunn av karakteristisk anamnese.
Differensialdiagnose: Vestibulær trykkfallsyke skal mistenkes ved vertigo etter avsluttet dykk. Barotraume av det indre øret er oftest assosiert med øresmerter under nedstigning, og symptomene vedvarer etter oppstigningen.
Ansvarsfordeling: Pasienter med plagsomme symptomer utredes av dykkerlege eventuelt i samarbeid med øre-nese-halsspesialist.
Mål for behandling: Forebygging av komplikasjoner og ulykker.
Behandling: Under pågående episode kan dykkeren ha problem med å komme seg til overflaten innenfor planlagt dykketid. Nedstigning til symptomene forsvinner kan bli nødvendig. Deretter må trykkutligningsprosedyrer til mellomørene praktiseres, før forsiktig oppstigning. Profylaktisk bør dykking unngås ved svulne slimhinner i øvre luftveier (forkjøling, allergi).
Prognose: Svimmelheten er kortvarig og forbigående. Alternobar vertigo synes sjelden å være årsak til farlige situasjoner under dykk 1. En sjelden gang kan vertigo være kraftig nok til å fremkalle brekninger, hvilket kan være farlig ved dykking med hjelm og oronasal innermaske 2.