Commotio labyrinthi
ICD-10: Skade på nervus vestibulocochlearis (S04.6)
ICD-11: Injury of middle or inner ear (NA0C)
Synonymer: Eng. labyrinthine concussion.
Forekomst: Vanlig. Eksakt forekomst ukjent.
Etiologi: Hodetraume, vanligvis med bevissthetstap eller direkte traume mot tinningbenet, eventuelt på motsatt side. Nakkeslengskade (mindre vanlig) 1.
Patogenese: Perifer skade (vanligst): Mindre overrivning av membranstrukturer i det indre øret. Sentral skade: Strekk på hjernestamme og 8. hjernenerve 2.
Anamnese: Debut: Vertigo og/eller hørselstap i forbindelse med adekvat traume (se etiologi). Ved posttraumatisk benign paroksysmal posisjonsvertigo kan det være et symptomfritt intervall. Tidsforløp:Konstant eller anfallsvis vertigo. Ofte spontan bedring. Svimmelhetens karakter: Rotatorisk eller nautisk vertigo. Ledsagende symptomer: Kvalme, oppkast, falltendens. Utløsende faktorer: Konstant eller utløst av hodebevegelser.
Kliniske funn: Stemmegaffelprøve (Weber): Lateralisering mot det friske øret. Nystagmusprøver:Spontannystagmus mot det friske øret. Dix-Hallpikes manøver: Posisjonsnystagmus. Hodeimpulstest (ikke i akuttfasen): Patologisk respons til syk side.
Supplerende undersøkelser: CT caput er indisert for å avdekke eventuell basisfraktur. Audiometri:Nevrogent hørselstap. Kalorisk prøve (sjelden indisert i akuttfasen): Kanalparese.
Diagnose: Diagnosen stilles ved nevrogent hørselstap, vertigo eller spontannystagmus etter hodetraume uten tinningbensfraktur eller mellomøreskade. Benign paroksysmal posisjonsvertigo: Se eget kapittel. Differensialdiagnostikk i forhold til traumatisk perilymfatisk fistel kan være vanskelig. Ved progredierende eller trykkrelaterte symptomer bør tilstanden behandles som perilymfatisk fistel.
Ansvarsfordeling: Hørselstap og vertigo etter et hodetraume bør føre til mistanke om commotio labyrinthi, og pasienten skal utredes av øre-nese-halslege.
Mål for behandling: Lindre symptomer i akuttfasen. Forkorte sykdomsforløp. Behandle vertigo. Forebygge hørselstap og utvikling av kronisk svimmelhet.
Behandling: Benign paroksysmal posisjonsvertigo og perilymfatisk fistel: Se egne kapitler. I akuttfasen (1-3 dager): Informere og berolige pasienten for å dempe angst, lindre symptomene ved sengeleie og ro. Evt. antiemetika, f.eks. proklorperazin 25 mg supp. I kompensasjonsfasen (uker til måneder): Tidligst mulig seponering av sedativa/proklorperazin og mobilisering. Noe økt svimmelhet og kvalme må tolereres. Hyppige pauser, hvile og søvn er viktig. Oppfølgning av fysioterapeut/balanseterapeut med målrettet trening er sterkt ønskelig.
Prognose: Vertigo og hørselstap etter hodetraume uten basisfraktur er oftest forbigående. Benign paroksysmal posisjonsvertigo synes å ha noe dårligere prognose etter hodetraume enn ellers, men de fleste har likevel god effekt av behandling.