Ører og hørsel

I dette kapittelet lærer du hvordan du kan undersøke pasienter uten avansert utstyr. Det er likevel anbefalt å ha tilgang til et otoskop og en stemmegaffel med frekvens 256 Hz.

Øreundersøkelse

Øreundersøkelse er særlig relevant for å diagnostisere komplikasjoner til ørebetennelse samt øreskader, inkludert skader i forbindelse med dykking.

Du bør begynne med å undersøke det ytre øret og ørets omgivelser for rødhet, hevelser, utslett eller andre forandringer. Hevelse og rødhet bak øret kan være tegn på mastoiditt, en alvolig komplikasjon til mellomørebetennelse som krever rask behandling i sykehus. Små blemmer og sår i øregangen kan være tegn på herpes zoster oticus, som kan gi hørselstap, vertigo og ansiktslammelse. Hevelse, rødhet og ømhet i øregangen er ofte tegn på øregangsbetennelse.

Hvis du har tilgang til otoskop, bør du undersøke trommehinnen for rødhet og tegn til ørebetennelse. Hos en pasient med vertigo eller svimmelhet er tegn til mellomørebetennelse et viktig funn som tilsier behov for rask spesialistundersøkelse, ofte som øyeblikkelig hjelp. Ved hodeskader er otoskopi viktig for å oppdage blod i mellomøret (hematotympanon) som kan være tegn på tinningbensfraktur.

Hørselsundersøkelse

Begynn gjerne med å teste om pasienten hører fingergnissing foran begge ører. Dette gir et inntrykk av diskanthørselen. Bruk deretter stemmegaffelen. Slå den an, f.eks. mot kneskålen, slik at du får en kraftig hørbar tone. Test om pasienten hører tonen foran begge ører og om styrken er omtrent lik på begge sider. Dette gir inntrykk av basshørselen (luftledning). Gjør deretter Webers og Rinnes prøve:

Webers prøve

Slå an stemmegaffelen, f.eks. mot kneskålen, slik at du får en kraftig tone. Plasser stemmegaffelen mot midten av pannen til pasienten med et fast og jevnt trykk. Spør om pasienten hører tonen midt i hodet eller eventuelt kraftigere i ett øre. Ved mekanisk hørselstap lateraliserer tonen til det syke øret. Ved nevrogent hørselstap lateraliserer tonen til det friske øret.

Undersøkelsen er særlig relevant ved undersøkelser av komplikasjoner til otitt eller øreskade. Du vet da oftest hvilket øre som er skadet eller betent. Webers prøve kan da fortelle deg om det indre øret er skadet eller det kun er et ledningshinder, f.eks. pga blod eller puss i mellomøret.

Rinnes prøve

Rinnes prøve brukes til å påvise betydelig, mekanisk hørselstap. Hørselstap hos pasienter med vertigoproblematikk er vanligvis nevrogent. Det typiske funnet er da at Webers prøve lateraliserer til det friske øret og Rinne er positiv (normal) på begge sider.

Slå an stemmegaffelen noe svakere enn ved Webers prøve for å få en svakere tone. Plasser stemmegaffelen mot mastoid på en side og spør om pasienten hører tonen. Vent til pasienten ikke hører tonen lenger, hold den vibrerende enden av stemmegaffelen nær øregangsåpningen til pasienten. Dersom pasienten hører lyden nå, er Rinne positiv (normal). Hvis pasienten ikke hører lyden er Rinne negativ. Du kan gjøre prøven litt raskere ved å la være å vente helt til pasienten ikke hører tonen lenger, men i stedet spørre om lyden er sterkere når stemmegaffelen holdes nær øregangen.

Rinne er positiv (normal) hvis stemmegaffelen høres best når den vibrerende enden holdes nær øregangsåpningen.